Riktige søknaden, hva egentlig er en byggesøknad? En byggesøknad er en formell søknadsprosess som kreves for å få tillatelse til å gjennomføre byggeprosjekter. Når man ønsker å bygge, renovere eller gjøre endringer på en eiendom, må man normalt sett sende inn en byggesøknad til de relevante myndighetene, som vanligvis er kommunen eller bygningsmyndighetene.
En byggesøknad inneholder nødvendig dokumentasjon og informasjon om det planlagte byggeprosjektet. Dette kan inkludere tegninger, beskrivelser, tekniske spesifikasjoner, søknadsskjemaer, nabovarsler og eventuelle andre relevante dokumenter. Formålet med søknaden er å vise at byggeprosjektet er i samsvar med gjeldende regelverk, som byggeforskrifter, reguleringsplaner og estetiske retningslinjer.
Byggesøknader behandles av bygningsmyndighetene, som vurderer om prosjektet oppfyller kravene og kan gis tillatelse. De tar hensyn til faktorer som konstruksjonssikkerhet, estetikk, miljøhensyn, naboforhold og arealplanlegging. Dersom søknaden blir godkjent, vil man motta en byggetillatelse som gir tillatelse til å starte byggearbeidene.
Synnes du at det er vanskelig å finne en riktig fremgangsmåte i byggesaken? Da er vi her til hjelpe deg!
La oss først og fremst ta en titt om du kan søke selv eller om du bør ha en ansvarlig søker.
- Hovedregelen i byggesaker er at man bør ha en ansvarlig søker som tar tak i hele søknadsprosessen. Dette gjelder for nybygg, bygging av større murer, vesentlig terrenginngrep og så videre.
- Som selvbygger har du muligheten til å søke selv i tilfeller som for eksempel et lite tilbygg på inntil 50m2 eller en frittstående garasje på inntil 70m2. I slike situasjoner kan du ta ansvar for å kommunisere direkte med kommunen. Men husk at selv om disse prosjektene er unntatt fra ansvarsrett, gjelder likevel kravet om dokumentasjon. Derfor kan det være klokt å opprettholde tett samarbeid med fagfolk gjennom hele prosessen.
Det finnes også saker som er unntatt søknadsplikt! Mindre tiltak som har begrenset innvirkning på omgivelsene, regnes som lite inngripende. Et typisk eksempel er en frittliggende garasje eller bod på opptil 50 kvm, plassert minst en meter fra nabogrensen. Imidlertid er det viktig å huske at tiltaket må være i samsvar med gjeldende planer for området. Dette betyr at det ikke vil være unntak fra behovet for eventuelle dispensasjoner. Før du går i gang med prosjektet, kan det derfor være lurt å få visse forhold avklart.
Når du har først avklart om saken din er søknadspliktig og om det er behov for ansvarsrett så er det på tide å velge den riktige søknaden! De mest kjente og populære søknadstyper er som følger.:
- Ett-trinns søknad
Disse søknadene passer for forutsigbare tiltak hvor det er stor sannsynlighet for at kommunen vil gi godkjenning. Vanligvis gjelder dette tiltak som holder seg innenfor byggegrensene, ikke krever dispensasjoner og ikke har nabomerknader. I ett-trinns søknader har du allerede avklart hvem som skal utføre hvilke oppgaver og innhentet nødvendige ansvarserklæringer før du sender inn søknaden.
Saksbehandlingstiden for disse søknadene er normalt 3 uker, men enkelte saker kan ta litt lengre tid.
- Rammesøknad
Dette innebærer at søknaden deles inn i to deler: en rammesøknad og en igangsettingstillatelse. Dette anbefales i tilfeller hvor det kreves dispensasjoner eller hvis du ikke har avklart hvem som skal utføre visse deler av arbeidet. I rammesøknaden godkjenner kommunen de ytre rammene for tiltaket, for eksempel plassering utenfor byggegrenser og utforming. Kommunen kan sette krav som må oppfylles før man kan gå videre til neste trinn, nemlig igangsettingssøknaden.
Saksbehandlingstiden for rammesøknader er normalt 12 uker, men enkelte saker kan ta litt lengre tid.
Saksbehandlingstiden for igangsettingstillatelser er normalt 3 uker (og kan kun søkes når rammetillatelsen er gitt), men enkelte saker kan ta litt lengre tid.
- Igangsettingstillatelse
En søknad om igangsettingstillatelse er en formell søknad som sendes til bygningsmyndighetene for å få tillatelse til å starte byggearbeidene på et prosjekt. Dette er en viktig tillatelse som kreves før selve konstruksjonen eller renoveringen av en eiendom kan begynne.
Formålet med en søknad om igangsettingstillatelse er å sikre at byggeprosjektet er i samsvar med gjeldende regelverk og at det oppfyller kravene til byggesikkerhet, planlegging, estetikk og miljøhensyn. Søknaden inkluderer vanligvis detaljerte tegninger, tekniske spesifikasjoner, beskrivelser og annen nødvendig dokumentasjon som er relevant for prosjektet.
Bygningsmyndighetene vil vurdere søknaden nøye og gjennomføre en grundig gjennomgang for å sikre at alle krav og forskrifter blir fulgt. Dette kan omfatte vurdering av byggtekniske løsninger, brannsikkerhet, energieffektivitet, universell utforming og andre relevante aspekter.
Når søknaden om igangsettingstillatelse er godkjent, vil man motta en tillatelse som gir grønt lys for å starte byggearbeidene. Det er viktig å merke seg at det kan være strafferettslige konsekvenser og risiko forbundet med å starte byggearbeid uten nødvendig igangsettingstillatelse.
Det er viktig å følge de spesifikke retningslinjene og prosedyrene som gjelder for søknad om igangsettingstillatelse i ditt område. Det kan være lurt å konsultere med lokale bygningsmyndigheter eller engasjere en kvalifisert fagperson for å veilede deg gjennom søknadsprosessen og sikre at alle krav blir oppfylt.
- Midlertidigbrukstillatelse
Når byggesaken nærmer seg slutten, kan det hende at tiltakshaver ønsker å ta i bruk hele eller deler av bygget før alle arbeider er fullført og før ferdigattest er utstedt. Dersom de gjenværende arbeidene ikke utgjør en fare for helse og sikkerhet, kan kommunen gi en tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse. For at kommunen skal kunne utstede en midlertidig brukstillatelse, må ansvarlig søker først samle inn samsvarserklæringer og kontrollerklæringer fra alle ansvarlige foretak som bekrefter at det ikke er noen sikkerhetsrisiko ved å bruke bygningen. Deretter må søker, basert på informasjonen i samsvars- og kontrollerklæringene, be kommunen om en midlertidig brukstillatelse. En midlertidig brukstillatelse bør betraktes som et unntakstilfelle, og søkeren må derfor argumentere for hvorfor tiltaket ikke blir fullført først.
- Ferdigattest
Når alle arbeidene er fullført, skal det fremmes en forespørsel om å få utstedt en ferdigattest. Ansvarlig søker vil be alle de ansvarlige foretakene om å signere endelige samsvarserklæringer for prosjektering og utførelse, samt kontrollerklæringen for gjennomført uavhengig kontroll. Søknaden om ferdigattest kan kun sendes når ansvarlig søker har mottatt alle samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, i tillegg til at FDV-dokumentasjonen er bekreftet mottatt av bygningens eier.
- Andre relevante søknadstyper
Det finnes flere relevante søknadstyper i Norge knyttet til bygge- og renovasjonsprosjekter. Noen av disse inkluderer:
Søknad om dispensasjon: Hvis man ønsker å avvike fra bestemte krav i byggeforskrifter eller reguleringsplaner, kan det være nødvendig å søke om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden må begrunnes og gi en god forklaring på hvorfor avviket er nødvendig eller hensiktsmessig.
Søknad om bruksendring: Hvis man ønsker å endre bruken av en eksisterende bygning, for eksempel fra bolig til kontorlokaler eller fra industri til kulturarena, må man søke om bruksendringstillatelse. Dette er for å sikre at endringen er i samsvar med gjeldende regelverk og at bygningen oppfyller kravene for den nye bruken.
- Kort veiledning
Hvor stort du kan bygge: http://hvorstortkandubygge.dibk.no/
Bygg uten å søke: http://byggutenasoke.dibk.no/#/questions/1
Hva kan jeg bygge selv? https://dibk.no/bygge-selv/
Det anbefales alltid på det sterkeste å diskutere med arkitekt eller byggmester før igangsetting av tiltak.
Vi håper at denne informasjon var nyttig og avklarende! Har du spørsmål? Ikke nøl å ta kontakt med oss!
LES MER: ARKITEKT | BYGGESØKNADER | 3D-VISUALISERING | ELEMENTHUS | VARMELØSNINGER | BLI PARTNER